Forsvarets organisasjon i 1905 bygde i hovedsak på Hærordningen av 1897. Den 24. april 1906 bestemte Stortinget at en forsterket forsvarskomité skulle foreta en fullstendig vurdering av forsvarets organisering. Arbeidet skulle utføres mellom stortingssesjonene 1907 – 08. Resultatet som ble fremlagt til behandling i Stortinget 31. mars 1908 førte til at regjeringen stilte kabinettspørsmål på at saken skulle utstå til neste år. Det var hærordningsspørsmålet som var stridens kjerne. Det ble nedsatt en egen komité av, som det het, ”sakkyndige menn der ubundet av så vel den forsterkede militærkomité som departementets tidligere standpunkt kunne uttale seg og fremkomme med forslag.” Komiteen ble benevnt Hoff-komiteen etter formannen General Hoff. Resultatet av komiteens arbeid ble stortingsproposisjon nr 50/09 også kalt Hærordningen av 1909.
Evjemoen blir etablert
Som en direkte følge av den nye Hærordningen ble det klart at Vesterlenske Infanteriregiment nr 8 hadde stort behov for å erstatte den gamle ekserserplassen på Madlasletta utenfor Stavanger. Det var i hovedsak de begrensede øvingsområder i tilknytning til Madla som var utilstrekkelig for Hæren. I arbeidet med å finne nytt sted var det 6 kommuner som konkurrerte om lokaliseringen. Evje var en av disse kommunene. Nikkelverket var den eneste større arbeidsplass i bygda og sysselsatte opp mot 150 arbeidere, men aktivitet ved verket varierte i takt med konjunkturene i verden for øvrig. Å få en militærleir til bygda betydde nye arbeidsplasser og det var derfor stor interesse på alle de aktuelle stedene for å få lagt leiren til sin bygd. Daværende ordfører, som også var grunneier, fikk med seg andre grunneiere og kommunestyret i arbeidet om å vinne lokaliseringsvalget. Forsvaret ble tilbudt gratis øvingsrett i store områder omkring det området det var aktuelt å kjøpe. Dette tilbudet fikk avgjørende betydning for valg av sted for den nye ekserserplassen.
Forhandlingene om salget startet på Dølen hotell den 16 nov 1911 og den endelige kontrakten ble undertegnet i løpet av 1912. Forsvaret kjøpte 10 000 mål og fikk i tilegg manøverrett i et omliggende område på 25 000 mål.
Leiren ble valgt bygget på furumoen øst for Otra. Byggearbeidene startet for fullt i 1914 og leiren var ferdig utbygd i 1918. På grunn av mangel på fagarbeidere på Sørlandet, ble det brukt bygningsarbeidere fra både Sverige og Danmark. Da leiren var ferdig var den en glimrende ekserserplass med meget gode anlegg etter datidens forhold. Spesielt kasernene var av høy standard, var oppført i to etasjer og i tillegg fullt utbygd loft og kjeller med garderober og dusjanlegg. Hver av de tre kasernene hadde plass til et kompani. Garderobeanleggene for mannskapene i 1918 var faktisk bedre enn de var for rekrutter inne til tjeneste 40 – 50 år senere.
Det var også planer om å bygge Evjemoen videre ut til øvingssenter for hele 3. divisjon, men stadig mindre bevilgninger til Forsvaret i mellomkrigstiden medførte at dette ikke ble realisert.
Mellomkrigstiden
Det skulle tidlig vise seg at Evjemoen passet dårlig for IR 8 på grunn av den kompliserte reisen med båt til Kristiansand og Setesdalsbanen opp til Evje. Avfallsstoffer fra nikkelverket på Verksmoen førte til at forholdene var lite trivelige på Evjemoen og slagg fra raffineringsanlegget ble liggende over hele leiren. Mange av soldatene fikk hyppige luftveisinfeksjoner som følge av dette slagget. På folkemunne ble dette kalt ”Evjesjuken”.
IR 8 trakk seg ut fra Evjemoen i 1922 for godt. Bergartilleribataljon nr 1 benyttet Evjemoen fast fra 1923 helt fram til 1940. Artilleriet manglet plass til sin rekruttskole og materiell som fram til da hadde vært på Gimlemoen. Aktiviteten var likevel ikke stor med datidens 48 dagers førstegangstjeneste en gang i året samt enkelte mindre øvelser. Agdesidens Infanteriregiment nr 7 benyttet Evjemoen til rekruttskole i 1926 og 27 og skulle ha gjennomført rekruttskole her i 1936. Rekruttene i 1936 protesterte kraftig på grunn av forurensingen og forholdene i leiren med den følge at skolen ble flyttet til Gimlemoen. 3. divisjons underoffisersskole gjennomførte jevnlig øvelser på Evjemoen.
Det var i hovedsak tre uheldige mangler ved Evjemoen på denne tiden:
- Leiren hadde ikke skikkelig vannforsyning.
- Det var bare provisorisk underbringelse av syke.
- Forgiftning av jordbunnen på grunn av nedfall fra Nikkelverket.
Leiren ble i liten grad benyttet til lagring av mobiliserings-materiell angivelig pga at røyken fra Nikkelverket skadet lærtøy og teknisk materiell.
Krigstiden. 1940 – 45
9. april 1940 lå et batteri bergartilleri fra Bergartilleribataljon nr 2 på Voss og et hjulrytterkompani fra Akershus Dragonregiment forlagt på Evjemoen. Avdelingene var innkalt til nøytralitetsvakt og var ankommet den 28. mars.
11 april kl 0930 angrep tyskerne leiren med bombefly i to puljer. Flere bygninger ble satt i brann. Kantina og hovedkjøkkenet ble totalskadet mens nordre kaserne ble påført store skader. Leiren ble nå evakuert.
Selve bombingen var unøyaktig og flere bomber landet i Otra og over større deler av Nordre leir. Så sent som under bygging av en ny garasje i 1997, ble det funnet en ueksplodert flybombe.
13 april besatte tyske tropper leiren. De norske styrkene var trukket tilbake til området Syrtveit og Byglandsfjord. Evje kom på denne måten mellom styrkene og ble delvis evakuert.
Tyskerne bygde raskt en feltflyplass utenfor leiren ved bruk av trelemmer og den 14. april stod 35 fly parkert på sletta klare til å ta av og bombe Byglandsfjord dersom de norske styrker ikke kapitulerte. Den 15. april ble det avtalt våpenstilstand på hotell Dølen.
I dagene etter 13. april kom det kompani på kompani til Evjemoen. Dette var tropper som ble skipet over fra Danmark etter hovedangrepet 9. april. Tyskerne anså Evje å ha riktig beliggenhet for konsentrasjon av styrker som derfra raskt kunne settes inn mot steder, både på kysten og i fjellet, i stedet for å utplassere store styrker spredd over et større område til enhver tid.
Tyskerne hadde med seg ferdige planer for utvidelse av leiren og allerede i juli 1940 startet oppmåling og grunnarbeidene for det vi i dag kaller Søndre leir. I 1942 var i all hovedsak leiren bygd. Det ble bygd 7 store identiske kaserner, befalsforlegninger, garasjer, depoter, staller og sykestue både over og under jorden. I nordre leir ble det bygget noen garasjer og 7 forlegningsbrakker, samt noen mindre bygninger. Det ble også anlagt egen krigsfangeleir hovedsakelig for russere. Fangene deltok i byggearbeidene og ble ellers brukt til forskjellige arbeidsoppgaver som driften av leiren krevde. Øst for Nordre leir anla tyskerne en krigskirkegård. Denne ble flyttet til Havstein krigskirkegård utenfor Trondheim etter krigen, men det fortelles at en kunne finne levninger fra denne kirkegården langt opp mot 1960.
Tyskerne gjennomførte mange skyteøvelser i området. Det var lite med skytebaner og for befolkningen var det til tider utrygt, da det ikke ble lagt særlig vekt på sikkerhetsbestemmelser. Det ble skutt nær sagt over alt hvor det var mulig å plassere figurer. Blant annet ble det ofte skutt med artilleri og bombekastere fra standplasser på Verksmoen og Galteland. Enkelte skytinger ble også gjennomført fra området Ås. Det var selvfølgelig ikke behagelig når granatene suste over bebyggelsen.
Før kapitulasjonen i 1945 var tyskerne redde for at leiren skulle bli bombet av de allierte og rekvirerte derfor uthus og løer rundt om i bygda hvor de i stor grad overnattet den siste tiden.
Mil.org i Setesdal overtok leiren den 8. mai 1945. Evjemoen ble brukt som interneringsleir og på det meste var det samlet ca 10.000 tyskere i leiren. Allerede i juni ble alle russiske krigsfanger sendt hjem. I august/september var de fleste tyskere tilbakeført til hjemlandet med unntak av ca 50 mann som var med på opprydding av minefelt og stell av ca 75 hester som var igjen i leiren. Det hører med til historien at tyskerne måtte gå til fots, under bevoktning, fra Evjemoen til Mandal hvor de ble utskipet.
Etterkrigstiden
Utover sommeren og høsten 1945 lå det bare en norsk vaktstyrke under kommando av kaptein O. Nomeland i leiren.Allerede tidlig i 1946 ble Evjemoen igjen tatt i bruk av Bergartilleribataljon nr 1 som i hovedsak benyttet leiren til rekruttskole og til utdanning av panservern og luftvernbatterier til Tysklandsbrigaden. Det var ca 800 mann to ganger pr år. Hele denne perioden var det Søndre leir som ble benyttet. I tillegg til dette benyttet HM Kongens Garde og Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge leiren til øvelser.
1946 ble Nikkelverket stengt for godt. Fra dette året har Forsvaret vært den største arbeidsplass i bygda.
Hærordningen av 1953
I 1953 gjorde Stortinget vedtak om å opprette en stående brigade i Nord-Norge som en følge av den stadig anstrengte situasjonen mellom Sovjetunionen og NATO. I tillegg endret Brigaden i Sør-Norge status til å bli en stående brigade (-). Som følge av dette ble Tysklandsbrigaden nedlagt.
Dette medførte behov for å utdanne flere soldater enn tidligere, samt at kravet til beredskapsstatus medførte et tjenestemønster på 6+12 måneder. Stortingsvedtaket medførte at regimentene mistet utdanningsansvaret for førstegangstjenesten og det ble opprettet våpenvise skole- og øvingsavdelinger. For Infanteriet ble det opprettet 4 øvingsavdelinger:
- Infanteriets øvingsavdeling nr. 1 på Heistadmoen (IØ 1)
- Infanteriets øvingsavdeling nr. 2 på Ulven (IØ 2)
- Infanteriets øvingsavdeling nr. 3 på Steinkjersannan (IØ 3)
- Øvingsavdelingen i Porsanger (ØF)
IØ 2 etableres på Evjemoen
Det ble tidlig klart at IØ2 på Ulven hadde for liten forlegningskapasitet og for små og trange øvings- og skytemuligheter. Valget stod da mellom Bømoen på Voss og Evjemoen. Befalet, som i stor grad var Vestlendinger, ønsket seg til Bømoen, men Evjemoen ble naturlig nok valgt og 11 jan 1954 kom ordren om forflytting. Den 13. februar reiste et framparti bestående av 6 befal og 11 mannskaper fra Ulven og de første rekruttene møtte på Evjemoen 24. mars 1954.
Det ble iverksatt en større byggevirksomhet for å forbedre forholdene, blant annet: Befalsmesse 1954, kantine 1955, idrettsbygg 1962, undervisningsbygg 1962, Stjernebyen boligfelt 1958, Bjoråvika boligfelt 1962/63, kloakkrenseanlegg 1967 (for øvrig et av de første militære i landet), kinosal 1969, sykestue 1970, stuetilbygg på seks kaserner 1977/78, Bakkemoen boligfelt 1978, garasje m/vaskehall og kontorer 1998.
I tillegg ble det hele tiden foretatt modernisering av en rekke etablissementer, samt at det ble utført et godt planlagt vedlikehold. På mange måter kan en si at det meget godt utførte vedlikehold av bygningsmassen delvis førte til at det ble lite modernisering bl.a. av kasernene i og med at de ble lenge ansett som tilfredsstillende, mens andre garnisoner med bygninger fra 1950-tallet fikk nybygg pga større forfall.
1. august 1995 ble Agder Regiment opprettet på Evjemoen. Opprettelsen ble markert ved en oppstilling med parade for regimentsfanen. IØ 2 ble fra samme dato nedlagt som selvstendig avdeling og inngikk nå i regimentet som Agder regiment utdanningsavdelingen (AGRU) Stortinget bestemte 13. juni 2001 at Evjemoen skulle nedlegges og utfases som militærleir. Agder regiment ble samtidig vedtatt nedlagt. All militær virksomhet i leiren opphørte 7. mars 2003 i og med at regimentsjefen forlot leiren.
Fra Evjemoen leir til Evjemoen Næringspark
I juni 2003 overtok Evje og Hornnes kommune leiren. Det ble vedtatt at leiranlegget skulle inngå som et virkemiddel til ny virksomhet under kommunens omstillingsselskap Evje Utvikling AS. For å kunne drifte leiren ble det opprettet et datterselskap kalt Evjemoen drift AS. Etter hvert som tiden gikk ble det klart at Evje Utvikling manglet kompetanse på forvaltning av anlegget samt at det tok mye tid som ellers skulle vært nyttet til næringsutvikling. Som et resultat av disse erfaringene ble Evjemoen drift AS nedlagt og et nytt selskap ble opprettet for å forvalte og drifte Evjemoen. Dette selskapet er et ”søsterselskap” til Evje Utvikling med eget styre. Selskapet fikk navnet Evjemoen Næringspark AS.